16. desember

Jul og julefilm. Da er London-jul med statsminister Hugh Grant i spissen min favoritt.

Love actually -

Eller Love actually is all around som det heter innledningvis i filmen. Så sant - jammen er ikke kjærligheten overalt - også i denne filmen.

Det er så mange rørende sider av kjærligheten som kommer fram i filmens små historier. Han som mister kona si, mens stesønnen på 10 midt i sorgen er dødsforelsket i en jente på skolen. Sjefen som blir sjekket opp av sin nye, sexy medarbeider, og kommer i store moralske kvaler overfor kona si. Bestevennene som elsker samme kvinne, og som deltar i bryllupet som henholdsvis nyviet ektemann og som forlover. Kvinnen de begge elsker er den purunge, Keira Knitghley. Hun er så søt!

De som imidlertid smelter mitt hjertet fullstendig er den sjarmerende, upraktiske og nylig forsmådde forfatteren Jamie (Colin Firth) og hans portugisiske hushjelp Ourelia. På hvert sitt språk kommuniserer de med å stadig snakke om det samme, men med litt ulik mening om temaet, kanskje?

Jeg innser at jeg, ihvertfall til tider, kan la meg henfalle fullstendig til romantikken. Sukk, og smil!