Shin Kyung-sook: Ta vare på mamma

Dette er en bok som gir meg lyst til å skrive til min egen mamma, snakke med henne, stille henne spørsmål. En bok som gir meg anledning til å stille meg selv mange spørsmål. En bok som gjør at jeg tenker og tenker. På morsrollen, på morsrollens plass i et liv, andre (som ikke er mødre) sine forestillinger om mødre og morsrollen, og om de ser mer enn "bare en mor" når de møter en.

I Ta vare på mamma, begynner både de fire barna og ektemannen å tvile på om de egentlig kjente denne kvinnen, mammaen i boka. Det måtte en forsvinning til før mamma kom i fokus. Hun hadde alltid vært der, alltid satt mat på bordet, alltid sørget for at stort og smått hang sammen, men også alltid skapt irritasjon. Irritasjon fordi omsorgen kunne føles som mas, den lette latterliggjøringen fordi hun var gammeldags, ikke forsto alt som var selvfølgeligheter for en utdannet, urban datter eller sønn.

Og som man kan kjenne seg igjen ... I tankemønster og små episoder. I det at man både vil være takknemmelig, og samtidig ikke greier å vise det. For det er så skjør balanse mellom denne takknemmeligheten og den parallelle irritasjonen, kanskje av og til ikke bare irritasjon, men skam. Og skjemmes over mor, det skal man vel ikke? Det er vel ikke "lov"?

Med å bruke ulike personers stemme og synsvinkel trer mor og hele familien fram for oss. Mot slutten kommer også mammas stemme fram og ikke bare det. Hun forteller oss hemmeligheter som ingen i familien kjenner!

Det er noe krevende å følge med når forfatteren skrivere både i jeg-form, du-form, hun-/han-form og dere-form, men det understreker fint faktumet at det er ulike personer som snakker.

Jeg kan ikke få anbefalt denne boka sterkt nok. Takk til henne som er blitt en stor bidragsyter til hauger med gode bøker rundt meg for tiden.