Lena Andersson: Rettsstridig forføyning. En roman om kjærlighet

Lena Andersson har skrevet en bok om forhold. Hva er egentlig kjærlighet? Harmoni og gjensidighet eller streben mot noe som blir bra bare man prøver hardt nok?

Hovedpersonen Ester Nilsson blir betatt - eller kanskje enda mer besatt - av den eldre kunstneren Hugo Rask.

Ester, som er forfatter, skal skrive et essay om Hugo. De snakker om kunsten, samfunnet, det eksistensielle. Ester lager seg forestillinger om et liv sammen med Hugo. Fort og uten betenkeligheter gjør Ester det slutt med samboeren og hele hennes tankeverden dreier seg om Hugo og deres framtidige intellektuelle, kunstneriske og fantastiske samliv.

Men er Hugo interessert? Vi som lesere merker unnvikenheten hans fra første stund, og den kvelende iveren til Ester.

Tankene til Ester og utviklingen av en relasjon de to slett ikke legger det samme inn i, er gjenkjennelig. Så ærlig nært at det er ubehagelig å følge Ester gjennom et år med håp, fornektelse, sorg, nytt håp, nye skuffelser.

Mot slutten av boka refereres det til en erkjennelse. Den som blir forlatt har så mange spørsmål, så mange samtaler de ønsker å ha, så mye energi å legge inn i en omgjøring av beslutningen. Mens den som forlater er ferdig, ønsker ingen samtaler, har ingen svar å gi.

Denne boka er kritikerrost. Den er både lettlest og ikke lettlest, med det mener jeg at den er avansert i beskrivelsen av tanker og psykologisk drama samtidig som man lett dreves framover i en historie som må ende med uunngåelig undergang.