Horchata

I Valencia stiftet vi bekjentskap med en ny drikk - Horchata. Laget av tigernøtter, vann og sukker. Servert kald, og med vaniljestang til. La oss si det var en interessant smak.

Vi kjøpte horchataen på Santa Catalina, i gamlebyen i Valencia, og anbefaler sterkt en tur innom denne tradisjonsrike, gamle kafeen.

Fine Finestrat

Siden jeg bodde i Spania i to måneder i høst, siden jeg har tatt mange bilder og siden det er mye å like i Spania, så deler jeg noen bilder fra en liten by jeg har vært mange ganger.

Finestrat.

Enden av veien betyr byens navn, og navnet stemmer med virkeligheten. Der veien ender er det imidlertid en fortryllende liten by fra middelalderen.

Finestrat ligger på Costa Blanca, ikke langt fra Benidorm.

I en liten by jeg kjenner

Et bittelite bakevareutsalg ligger noen skritt til høyre, noen skritt til venstre og inn en svært beskjeden dør. Señora har ferske baguetter så sprø som tørre krabbekropper vi fant på stranda som barn. Og - hun har minicroissanter. De er fylt med myk nougat. Nytelse som flyter.

Videre oppover og til høyre; rådhuset og kirken, med plazaen foran. Start og slutt for alle parader. De er ikke få.

I stedet for å ta til høyre tar jeg slakt venstre, og inn i bokriket. Biblioteket - og bibliotekene - er noe av det mest universelle. En samling av ordene, og de som elsker dem. Dette biblioteket er gammelt. Mørkt tre. Kvadratiske fliser. Et atrium uten tak med utstilte kulltegninger, eføy, og himmelen over har luftig sukkerspinn.

Byen heter Sitges, og jeg la igjen en liten bit av hjertet mitt i den.

Havets katedral og Engelens spill

Arnau kom som spedbarn til Barcelona sammen med en far som har rømt fra gård og grunn. Livet i Barcelona blir imidlertid ikke et fritt liv. Da faren dør, greier Arnau å få jobb som sjauer. Han losser båter og bærer stein til den nye kirka som bygges: Santa Maria del Mar, Havets katedral. Ildefonso Falcones Havets katedral er bokstavelig talt stor. Her er det mye spansk historie fra 1300-tallet, og mye om tidlig Barcelona.

I september fant jeg Santa Maria del Mar i La Ribera innimellom smale gater og smug.

Nettopp i dette området bor og beveger helten i Engelens spill seg også. David Màrtin. Dette er Barcelona på tidlig 1900-tall. Det er referanser til byggverk fra verdensutstillinger (både taubanen fra piren til Montjuïc og Estàtion Franca, for eksempel), og en hinsides fortelling Carlos Ruiz Zafón ruller opp. Dette er spennende!

Begge mursteinene av noen bøker anbefales, men jeg syntes at Zafóns bok var den med mest driv i: Jeg greide nesten ikke legge den bort.



Fra Parc de la Ciutadella, like ved der David Màrtin bor.

Kaffi med mjølk

Eg unner meg ein kaffi.
Med mjølk.
Eg nyt han òg.
Til fulle.
Livet er aldri halvt.
Det er heilt.
Det er heilmjølk i kaffien.

Gaudís Barcelona

Antoni Gaudí må ha vært helt spesiell.

Casa Milà.

På taket av Casa Milà.

Casa Batllo.

Parc Güell. Portnerbolig.

Parc Güell.

Sagrada Familià.



Sagrada Familià.

Gateskatter

Alle disse ukjente gatene. Støvete. Varmen man aldri greier å gå ifra. Da satt de der. To trette - livstrette? - damer, elegant kledt. Hver på sin stol på en liten plaza.

Stoler av stein. Tidens tann hadde gått til angrep. Damen til venstre mangler venstre arm, den andre føttene. Ikke en gang tiden har vekket de livstrette fra søvnen.

Vakre, men trette. Trette og vakre. Elegant sittende.

Alle disse gatene. Varme.

Damene vi gikk ifra.