Dette er Olssons debut. En strålende debut, etter min mening.
Det er to kvinner som portretteres. Veronika er relativt ung, 30 år, Astrid en gammel dame. Da Veronika flytter inn i nabohuset til Astrid, er det duket for et uvanlig vennskap. Astrids anseelse i bygda er lav, hun baktales og utestenges, og Astrid isolerer seg i huset sitt.
Astrid observerer Veronika; følger med i hennes daglige gjøremål. En dag er ikke Veronika å se, ikke neste heller. Astrid våger seg ut, og ringer på døra. Derfra utvikles relasjonen litt etter litt.
Til slutt er de to så trygge på hverandre at betroelsene kommer. Det er triste historier, men endelig fortelles de; de stille sangene, vemodige, men vakre, om livet selv.
Denne historien anbefales varmt!
Denne virker så fin, bare ut fra coveret, synes jeg. Har tenkt å lese den en gang. Nå skal jeg lese Burn Out av Tiger Gartè. :-)
SvarSlettJa! Burn Out er ganske sterk. Ikke minst når man kjenner lokalmiljøet, det blir så sterkt, og jeg blir så sjokkert fordi jeg vet det kan ha skjedd ... Grøss!
SvarSlett