tirsdag 16. juni 2009

Å reise til sitt ståsted

Liker du å reise? Hva slags reiser har du gjort?

Jeg har alltid visst at jeg måtte reise. Men reisen var like mye en mental utfart som en geografisk.

Det var bra jeg vokste opp i en fjord. For selv om stedet var lite, så var fjorden forbundet med havet utenfor. Det store. Selve verden.

Geografisk sett reiste jeg til en universitetsby for å studere. Dette var for meg helt ukjent mark. Ingen i min familie hadde gjort dette før. Det ble derfor en reise bort fra opphavet mitt, på så mange måter. Av alt ble jeg akademiker. Dette uforståelige, boklige, teoretiske. Mellom min gamle verden og min nye verden manglet det referansepunkter. Og selv følte jeg meg fremmedgjort for begge verdenene.

Alle reiser vi gjennom livet. Man tar valg og endrer seg. Jeg valgte nye bosteder, universitetsutdanning, annerledes yrker enn familietradisjonen. Dette har implisert en indre reise, utvikling av en ny identitet, og etterhvert et nytt ståsted. Nå er ståstedet blitt en trygg base. Herfra kan jeg reise videre, men ikke minst, også dra tilbake og oppleve det som godt.

La meg høre om din ferd!

8 kommentarer:

  1. Hm, dette var et fint innlegg. Jeg liker det - å reise. Og da ikke bare fysisk. Livet er jo en reise. Hm....

    SvarSlett
  2. Fint innlegg. Noe å tenke på.

    SvarSlett
  3. Jeg var en gang på en to ukers busstur i Russland. Det var en nydelig reise! Ellers reiser jeg hele tiden, og om to uker skal jeg kjøre til Trondheim og besøke min datter som bor der. 280 mil tur/retur, det er også litt av en reise.

    SvarSlett
  4. Da jeg var 17 år var jeg så fascinert av Margit Sandemo. Jeg bestemte meg for å reise til Valdres for å møte Sandemo og for å møte Valdres (og jeg tror jeg hadde en forhåpning om å møte drømmeprisen på hvit hest også). Jeg fikk med en venninne og sammen satte vi en annonse i Bondebladet. "To jenter søker jobb som budeie i Valdres". Vi fikk mange svar, og valgte den stølen som lå nærmest der Sandemo bodde. Begge var vi jenter fra tjukkeste østkant i Oslo uten erfaring fra mjølkestell overhodet.

    Vi reiste, fikk opplæring i spannmjølking og kalvestell, og så ble vi plassert på stølen alene.

    Det ble den første av fem somre som budeie i Valdres. To måneder hver sommer. Opp klokka halv seks, ingen strøm, varme opp vann på vedovnene, traktor som kjørte aggregat, leting etter kuer i fjellet, bygdegutter på døra om kvelden.

    Ja, det var sommere det. Det var virkelig både en indre og en ytre reise. Jeg havnet på Landbrukskolen etter det. Men det ble feil. Og så ble veien en annen etterpå. Men jeg er så GLAD for de somrene. Det er først nå jeg har forstått hvor verdifullt det egentlig var.

    Og ja, vi banka på hos Sandemo og inviterte henne på middag. Både hun og mannen kom og fikk full oppdekning og middag. Midt under middagen kom kalvene hjem husker jeg.
    Jeg har enda hilsnen i dagboka mi.

    SvarSlett
  5. For en historie, knirk! Du dro på setra i Valdres, til og med år etter år. Og traff Sandemo atpå til ...

    Jeg er imponert, ikke mest over møtet med Sandemo, kanskje, men at byjente valgte seterlivet.

    Forresten; tøft at du traff Sandemo også.

    Solgunn: Er det lenge siden du busset rundt i Russland?

    Enn å ta den transsibirske jernbane, da! Det hadde jammen vært noe. Tøffe avgårde, vekselvis med blikket over landskapet, vekselvis lesende i en av de russiske klassikerene. Å, gosh, enn om -

    :-)

    SvarSlett
  6. Er imponert over Knirks budeievirksomhet, har alltid drømt om det. Jeg reiste i Russland for 5 år siden. Var blant annet i St. Petersburg og vandret i fotsporene til Dostojevski. Men var også på en øya Soloviki i Kvitsjøen, 3 dager på en gammelt kloster, jeg glemmer det aldri. Vi var på en 8 timers båttur på kanaler som munkene hadde laget. Når jeg tenker på det i dag virker det som en drøm. Men jeg drømmer om en slik tur igjen, og den transibirske jernbane, med gode bøker og gode venner :-) Det hadde vært noe!

    SvarSlett
  7. Fint innlegg - og jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, i å gjøre den berømmelige "klassereisen". Jeg elsker å reise! Har nettopp kommet hjem fra Wroclaw i Polen, en fantastisk by som anbefales på det varmeste! Jeg ser på det å lese også som en form for reise, på den måten kommer jeg meg langt, langt av gårde. Og billig er det også, i alle fall hvis man går på biblioteket :-)

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D