torsdag 18. mars 2010

Til Berit



Jeg ser ansiktet ditt overalt.
Det er jo deg, tenker jeg,
før det slår meg at det ikke går.
Du er død.
Jeg er glad jeg ser deg. Minnes deg.
I folkemengdene. I en kropp som snur på hodet.
Levende, så levende.
Du. er. død.
Du lever.
Slik er det.

5 kommentarer:

  1. Det var godt skrevet. Kjenner meg også igjen i beskrivelsen din. Pappa døde for nesten et år siden, men ennå kan jeg ta meg i å "se" ham i folkemengden.

    Forresten, blir du med å lage ei liste over verdens beste bøker? http://beatelill.blogspot.com/2010/03/kom-med-forslag-til-hvilke-bker-som.html

    SvarSlett
  2. Enig med Beatelill, dette var godt skrevet. Slik har jeg hatt det også, men sjeldnere nå enn før.

    Fin layot på bloggen også! :-)

    SvarSlett
  3. Finfint! Jeg blir alltid god og varm inni meg når jeg ser en gammel dame som minner meg om mormor ♥

    SvarSlett
  4. Takk for ros! Sorg er ikke bare trist, og vemod kan vare vakkert.

    Jeg kommer med lista mi, Beatelill, utvelgelsen må bare få surre litt mer i bakhodet før jeg lander valgene.

    SvarSlett
  5. hello... hapi blogging... have a nice day! just visiting here....

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D