onsdag 30. juni 2010

Glimt som farer forbi

Så kom vi til en lysning i skogen. Et gammelt steingjerde med en åpning, og innenfor; ei ku som ligger og drøvtygger, som om den har drøvtygd der i århundrer.

Et lite glimt av evigheten for en forbipasserende i tog.

2 kommentarer:

  1. Skulle du ikke ønske at du av og til kunne hoppe av toget for å spankulere rundt i det idylliske landskapet?
    Minner meg litt om når solen er på vei ned, og fjelltoppene bader i varmt sollys - jeg får alltid lyst til å dra dit :)

    SvarSlett
  2. Rune, jeg tror glimtet av idyllen, eller evigheten, er nettopp det - et glimt. Et lite øyeblikk som ikke kan vare. Trør man inn i det, er idyllen brutt. Litt som regnbuens ende - man kan drømmen om den, men man kommer neppe dit. :-)

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D