tirsdag 28. juni 2011

Glad

Et par dager nå har jeg mimret meg tilbake til Barcelona. Snakk om å bli glad!


Jeg har sett filmen Vicky Cristina Barcelona, en Woody Allen-film. Om filmen ikke var terningkast seks, så sporet den meg i alle fall inn på byen "min". Ja, for plutselig kjente jeg at den var min. En fantastisk følelse. Nå ser jeg gatene, smugene, ramblaen, katedralen, dagen det regnet elefantdråper tydelig for meg. Ser Placa Catalan og hunden som hadde lekt seg i fontenebassenget på placaen og kom og ristet av seg vannet på MEG. Byen er i hjertet mitt og i smilet mitt akkurat nå.

Så glad Barcelona gjør meg! Hva gjør deg glad?

2 kommentarer:

  1. Det er mye som gjør meg glad, men noen som gjorde at jeg gikk rundt med et stort smil en dag, var en mail fra en samarbeidspartner på jobb. Han ringte meg først om en sak som var uløst lenge, men han som ringte hadde altså løsningen. Og da ble jeg så glad i telefonen at han skrev i mailen etterpå: "Viser til en usedvanlig hyggelig telefonsamtale...". Var ikke det strålende? :-)

    SvarSlett
  2. Jeg forelsket meg i Barcelona for et par tiår siden. Hodestups. Kjærlighet ved første blikk. En av mine evige favorittsteder på denne kloden (men så har jeg ikke så mange steder å sammenligne med, spesielt bereist er jeg ikke).

    En sterk bidragsyter til forelskelsen var den fantasieggende Gaudi-arkitekturen, men også denne millionbyens lett avslappede rytme. Det kan nesten kjennes ut som Barcelona er en slags avlegger av gamlebyen i Roma, som også har et lynne preget av avslappet letthet.

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D