En for meg ny blogger, libraVermis, sporet meg tilbake til problemstillinger jeg har tenkt på, og vurdert, både da jeg begynte å blogge og underveis i bloggingen.
libraVermis skriver om bokanmeldelser og bokomtaler. Hvordan gjøre det på en blogg, har også vært en av mine utfordringer. Videre har jeg vurdert lesbarheten, anonymitet eller ikke og å skrive personlig vs. allment.
Når jeg skal skrive litt mer om dette må jeg nok allerede innledningsvis bryte med den ene retningslinjen jeg har laget meg: Ikke skrive for langt. Dess lenger teksten blir, dess mer uoverkommelig og uinteressant blir den å lese, - når det dreier seg om lesing på skjerm. Hvilken font man bruker har også betydning for lesbarheten. Skriften bør være uten seriffer. Arial er altså lettere å lese på skjermen enn Times. På papir er det omvendt.
En tekst har alltid en avsender. Mange blogger skrives anonymt, under et nick. Jeg var lenge Mettemor fra Trondheim. For trekvart år siden bestemte jeg meg for å skrive under fullt navn. Da hadde jeg skrevet blogg i to år, og kjente plutselig at tiden var overmoden for å stå for det som ble skrevet fullt og helt. Ikke bare det, men jeg ville gjerne krediteres det som sto der også. Jeg er stolt av det jeg skriver!
Det jeg skriver er personlig, men jeg tror at det også har allmenn interesse. Når jeg skriver om en bok jeg har lest, eller en film jeg har sett, skriver jeg om min opplevelse. Hva gjorde dette med meg, hvorfor syntes jeg dette var så bra? Og hvis ikke - hva var det som ikke stemte?
Jeg tenker at hvis opplevelsen gjorde noe med meg, så vil jeg formidle den slik at andre blir fristet, eller provosert, for den del, til å lese, se eller høre. Jeg har bestemt meg for at det er min stemme som skal komme fram på min blogg. Jeg er min egen oppdragsgiver. Bloggen er min stemme i verdensveven!
Kort oppsummert er dette mine retningslinjer:
1. Ikke skrive langt. Det er krevende å lese lange tekster på skjerm
2. Stå for det man formidler - med stolthet
3. Skrive med sin egen stemme
Kanskje dette innlegget kan være til hjelp for andre bloggere eller kommende bloggere? Enten man er enig eller uenig i min tilnærming til blogg som formidlingskanal. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål eller innspill.
Den 15. september 2012 møtes over 50 bokbloggere i Oslo under Oslo bokfestival. Jeg gleder meg til å finne ut mer om hva andre bloggere tenker og legger vekt på i egen blogging og når de leser andres blogger.
Veldig gode råd!
SvarSlettDu tar opp sentrale problemstillinger rundt det å blogge, og jeg vil tro de fleste bloggere har tenkt en del rundt dette. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen, og har gått den samme veien som deg mht å stå fram med fullt navn; vi driver da ikke med noe vi ikke kan vedstå oss!
SvarSlettJeg tror også det er klokt å unngå lange blogginnlegg, men noen ganger er det ikke til å unngå fordi en ellers ikke får med det en mener er nødvendig å få med. Det er vel en balansegang mellom det å ikke bruke flere ord enn nødvendig,det er jo nok av ord i infosamfunnt, og det å ikke bli så kort at en ikke får formidlet noe vesentlig.
Selv lurer jeg på om vi bloggere,og nå tenker jeg bokbloggere, er for snille med hverandre,jeg synes i alle fall det er påfallende lite uenighet direkte uttrykt i kommentarfeltene. Om det er slik synes jeg vi er litt feige, er det typisk norsk å ti still når en er uenig!?
JAAAAA!! Herlig innlegg :) Det er viktig å skrive med sin egen stemme, og ikke minst stå for det man skriver!Personlig vinkling er mitt stikkord i hvert fall! Bloggene ( I hvert fall min ) er jo et rop ut til verden....og fører det til at flere leser bøker så er jo det kjempefint:)
SvarSlettJa...og du? ...Tusen takk for krediteringen :) Ønsker deg en vakker sommerdag :)
Gode tips du kommer med her!
SvarSlettJeg merker at jeg har lett for å skriver for mye om en bok, noe jeg prøver å endre på. Og dessuten tenker jeg å være mindre anonym, men ønsker nicket i profilen. Klarer ikke helt å finne ut hvordan jeg kan ha en liten presentasjon uten at det vises på startsiden...
Hei! Ja, jeg har også tenkt mye av de samme tankene og gått veien ift anonymitet vs åpenhet, og har landet på åpenhet, selv om jeg fortsatt bruker nicket fordi det er knytta til blogghistorikken min.
SvarSlettÅ skrive kort er jeg enig i, jeg prøver å tilstrebe det selv, men det er lett at pennen farer avgårde. Jeg tenker at man ikke trenger å skrive så langt resyme av boken .
Har laget meg en ny blogspot-blog, så nå blir det lettere å følge dere bokbloggere på blogger.
Gleder meg til bloggtreff jeg også.:)
Men nå ser jeg at fullt navn kommer når jeg kommenterer, og det er helt greit.:)
SvarSlettHerlig :) Jeg er så enig, og skal herved bli flinkere til å skrive mitt eget og ikke bry meg så mye om hva andre skulle mene i forhold til form og hvordan man skal uttrykke seg :)
SvarSlettTakk for mange kommentarer. Det var gøy. Har vært innom bloggene deres - mye spennende å se og lese.
SvarSlettInteressant det du spør om, Torbjørn, om vi er for snille mot hverandre i kommetarfeltene. Det er vel mer en støtte-kultur enn kultur for harde diskusjoner på de bloggene jeg lesere. Og støtte og heiing trenger vi jo alle. Likevel er det morsomt å finne ut hvorfor noen liker en bok og andre slett ikke. Jeg liker for eksempel at det kvalitet i språket. Språket skal ikke være uten motstand, og det kan veldig gjerne være poetisk.
Jeg er med i en lesesirkel. Der er meningene ofte mer ulike enn i kommentarfeltene i bloggene.
Men av og til er det godt å slippe å begrunne eller diskutere også. Slik opplevde jeg denne romanen - og ferdig med det!
Ja, en trenger jo ikke alltid heller begrunne sin uenighet, men bare være uenig, og gi uttrykk for det. Det betyr ikke at vi skal slutte å støtte og rose, men de fleste av oss tåler vel å høre at noen mener noe annet enn en selv..
SvarSlettEr ellers helt enig med deg (!) at språket er viktig, men jeg tror ikke vi nødvendigvis er enige om hva som er godt språk!
Jeg synes også det godt kunne vært litt mer diskusjon rundt for eksempel bokomtalene. Det er ikke sikkert det bare grunner i at vi ikke vil støte hverandre, men at vi hverken i kommentarfeltet eller omtalene legger opp til diskusjon fordi vi er redde for å ødelegge boken for andre (altså spoilere). Jeg tenker ihvertfall innimellom at jeg må skrive litt kryptisk for å ikke avsløre noe og at man heller ikke kan diskutere detaljer eller grunnleggende ting ved bøkene som for eksempel i en lesesirkel der alle har lest boken.
SvarSlettEllers tror jeg de fleste tåler veldig godt at vi ikke er enige om en bok er god eller ikke.
Heps Mettemor.
SvarSlettFlott innlegg. Jeg skriver ofte alt for lange innlegg og vet at det går ut over lesbarheten, men jeg har nemlig noen poeng som må fram, og så tenker jeg at folk bare kunne få droppe å lese det, for jeg hadde nemlig et behov for å si det. Noe sånt.
Stå for det man formidler - hm - det er jeg selvsagt enig i, men jeg er ikke så flink til det. Det er få rundt meg i hverdagen som vet at jeg blogger. Mine nærmeste vet det og der er jeg stolt, men veldig mange kollegaer og folk i nærmiljøet og andre miljøer jeg vanker i, vet det ikke. Jeg jobber med saken - å stå for det - forstår ikke hvorfor jeg sliter. Hm...spør en psykolog.
Og så det med kritikk og diskusjoner i blogger. Jeg har egentlig først i det siste skjønt at folk kvier seg for å kommentere hvis de er uenige. Det er så synd! Jeg merket de da jeg skrev om Song for Eirabu 1, som jeg synes var dritbra. Alle i kommentarfeltet mitt var enig i det. Men så fant jeg i en annen blogg, husker ikke hvilken, en som ikke likte den så godt. Kult! tenkte jeg. Og da så jeg at i hennes kommentarfelt var det bare folk som var enig med henne, og en skrev noe sånt som: "Å, det var godt å lese en som ikke likte denne boka. Alle elsker den jo, så jeg kan jo ikke si at jeg ikke likte den".
Noe alla det. Og det er SUUUPERdumt. Det er så bra hvis man liker forskjellige bøker, og virkelig ufarlig å si til hverandre. Jepp. Det var det. Klem til deg. Gleder meg til å treffe deg.