Jeg blir full av yr forventning når jeg leser de første sidene av Haruki Murakamis Trekkoppfuglen.
Et smug uten innganger, for eksempel, der hovedpersonen må gå for å lete etter en forsvunnen katt. Langs smuget er det hager, store avskjermede til de eldre husene, mindre hager med tørkestativer nesten stikkende ut i smuget til lyden av beboere som trekker ned i toalettet i de små.
"En annen [hage] var blitt avfallsdynge for alle de leker mennesket hadde kjent, åpenbart levninger etter en rekke barndommer." (s. 21)
Gleder meg til resten av de 637 sidene.
Det er så mange som liker Murakami. Han er en av de forfatterne jeg liker litt, men som jeg ikke helt forstår. Kanskje jeg har lest for lite, Murakami altså?
SvarSlettJeg forstår heller ikke Murakamis bøker. Tror ikke de er til å forstås. Men fascineres over dem og det som er rart i dem, det gjør jeg. Murakami <3
SvarSlettÅ, dette er den beste av Murakami synes jeg. Har du kommet langt?
SvarSlett