Margit Walsø: Dronningens løfte

Dronningens løfte er Margit Walsøs andre roman. Som Kjære Voltaire, hennes første roman, er også dette en historisk roman knyttet til Frankrike.

Slik først som sist; forfatteren er venninne av meg, og jeg har fått boka av henne. Dessuten er jeg historiker. For mange år siden hadde jeg den franske revolusjonen som mellomfagsemne. Og om ikke det var nok; Jeg liker denne måten å lese historie på.

I Dronningens løfte har Walsø kombinert elementer fra Alma Söderhjelms liv og dronning Marie Antoinette sin historie. Söderhjelm var en foregangskvinne innen akademia i Finland og ble foreleser ved universitet i Helsinki. Hun publiserte Axel von Fersens dagbøker i 1921. Fersen var svensk diplomat i Frankrike og antakelig dronning Marie Antoinettes elsker.

Det er altså forbindelser mellom dronningen og diplomaten og mellom to kjente historiske kvinner. Det er også interessant at begge tidsepokene er knyttet til de mest kjente revolusjonene i verden, den franske og den russiske.

Romanens rammeverk er basert på historiske fakta. Det er interessant nok, men det som gjør boka svært god er måten menneskenes tanker, følelser og relasjoner er framstilt på. Mentalitetshistorie er en spennende disiplin innen historiefaget. I "[...] mentalitetshistorie, skelner man mellem to væsentlige begreber: bevidsthed og mentalitet. Bevidsthed er det, som mennesker tænkte, frygtede eller ønskede – altså noget de var bevidste om, men mentalitet er det, der ligger ud over – hele vejen til det helt ubevidste. Mentaliteten bestemmer, hvad der overhovedet kan tænkes i en bestemt tidsalder." 

Walsø lar menneskene og deres skjebne tre fram gjennom beherskede uttrykk og handlinger. Dette er troverdig sett ut fra tiden de levde i. Og likevel, begge de to kvinnene var sterke og utfordret konvensjoner og det bestående. Det får Walsø også godt fram. Marie Antoinette ved å ha en elsker og ved å være sterkere og tenke smartere enn mannen sin, kong Louis. Alma ved å velge doktorgradsstudier og å fordype seg i den franske revolusjon, stikk i strid med alle råd.

Kjærlighetshistoriene og personenes kamp mot det bestående - både Almas og Marie Antoinettes - blir verken klissete eller urealistiske, men nøkterne og troverdige ut fra tidsepokene og mentalitetene i samfunnene de levde i.

Jeg ble spesielt hektet på Marie Antoinettes skjebne - det neste nå må være å se noen av filmene om henne.

Les også fin og grundig anmeldelse på Beathesbokhylle.