Helga Flatland: Det finnes ingen helhet

Nei, det fins kanskje ingen helhet? Det fins i alle fall ikke en sannhet. At Flatlands tre bøker danner en helhet, er imidlertid sant. At menneskenes liv ser forskjellige ut fra ulike synsvinkler, det får denne forfatteren vist til fulle. Å lese om forskjellige personer sett med ulike briller er utrolig interessant!

Utgangspunktet for alle bøkene er at fire klassekamerater fra samme bygd bestemmer seg for å dra til Afghanistan etter gjennomført førsteganstjeneste. Bare en kommer hjem igjen, Bjørn. De tre andre blir drept av en bilbombe.

I den tredje boka i trilogien får vi høre historiene til kommunelege Ragnhild, til Tarjeis foreldrene (han som ikke ville ta over gården) og til Bjørn.

Bjørn må leve videre uten bestevennene, de med heltestatus. De som ofret seg for fedrelandet er omkvedet. Men - å kjempe for fedrelandet var ikke motivet for noen av de fire som dro. Det vet Bjørn, likevel er ikke det noe han kan si. I stedet blir han mer stille enn noen gang.

Det er interessant hvordan nye problemstillinger kommer til overflaten i årene etter dødsfallene. Tiden går, noe leges, sårene blir til å leve med på forskjellig vis. Ragnhild, som har vært en støttespiller for så mange etter dødsfallene, blir også mindre viktig etter hvert. Men kanskje henger hun selv igjen for lenge i hendelsene og i å årsaksforklare symptomer med sorg og tap?

Jeg tror jeg har glemt å nevne at forfatteren veksler mellom nynorsk og bokmål etter hvem som har ordet? Det fungerer fint.

Godt språk, gode historier som utfylles fra ulike synsvinkler, en overbevisende innsikt i menneskesinnet. Dette er litteratur av svært høy kvalitet.