Hva er vel vakrere enn et enormt kirsebærtre som står i blomst? Sart ynde. Nesten ikke til å tro, og like brått er blomstene fløyet med vinden.
Kirsebærblomst = Ubestandighet; livets skjønnhet og forgjengelighet.
I Blomstenes hemmelige språk blir hva de ulike blomstene betyr en vital del av historien.
Hovedpersonen, Victoria, flyttes fra fosterhjem til fosterhjem i løpet av sine ni første leveår. Det er vanskelig for henne å forstå at den siste fostermoren i rekken, Elizabeth, faktisk kan vise seg å være glad i henne. I redselen for å åpne opp for kjærligheten er det enklere å bruke alle midler på å trekke seg unna. Elizabeth er en skadd fugl selv, som gjør alt for å oppnå kontakt med søsteren som hun føler hun sviktet en gang.
Det skjøre og vanskelig mor-datter-forholdet er skildret med en sårhet som virker på meg. Det blir troverdig. Kan Victoria noen gang ha nok tillit til å ta imot noens kjærlighet? Svaret er vel tross alt opplagt? Eller er det mine fordommer mot det som lanseres som bestselger som slår inn med full kraft? For i en bokhandel ville jeg gått rett forbi denne boka. Både tema, markedsføring og det enkle språk uten nevneverdig motstand eller poesi virker ikke på meg.
Likevel; det var godt å drives gjennom denne boka. Fascinerende med blomstrene som brukes som symbol på følelser og moro med Victorias suksess som magisk blomsterselger. Og forfatteren greide å etablere en tone i moll som berørte meg sterkt. Derfor anbefales den også.
Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.
Gleder meg til å lese denne :-)
SvarSlettDenne har jeg hørt mye om gitt. Hm... kan hende jeg må lese den ja.
SvarSlettLeste om bloggen din i Adresseavisen i dag. :) Jeg blogger selv om bøker..:) http://artemisia.bloghog.no
SvarSlettFikk lyst til å lese denne boka, da den handler om fosterbarn og om blomster- Jeg jobber med det ene og elsker det andre..:)
Fikk en telefon fra Byneset for noen minutter siden. Det var min bror som kunne fortelle at du hadde nevt bloggen min :-) FANTASTISK!
SvarSlettSå hyggelig at dere har lest eller hørt om oppslaget i Adressa. Det var gøy å bli intervjuet!
SvarSlettLa deg til i blogglista mi, Artemisia, og Solgunn - har du en bror på Byneset? :-D
Å ja, det har jeg :-) I Spongdal for å være mer nøyaktig.
SvarSlettHah, tenk det! Du må nesten gi meg et pip når du er på halvøya vår, da. :-)
SlettSå hyggelig, Mette.:)
SvarSlettPip skal bli :-)
SvarSlett