Karl Ove Knausgård: Min kamp 4

I sommer leste jeg Karl Ove Knausgårds Min kamp 4. Var med 19-åringen nordover som lærervikar og med unggutten på jakt etter sitt første samleie. Kjente på den tilbakevendende smerten hovedpersonen er i. Fortellingens detaljer avkler ham, lag for lag. Konstruerer en sannhet.

Sannheten Knausgård konstruerer gir konsekvenser. "Mannen min kjenner du jo" skriver Linda Boström Knausgård, "[h]am vet du alt om. Ambisjonene hans og den enorme viljen." (Grand mal, "Ønske", s. 10)

I Hans Olav Brenners bok Om å skrive, sier Knausgård at han bare starter å skrive, og skriver og skriver til han nærmer seg en kjerne.

Forfatteren er ikke av dem som som er grådig med ord. Så hva er kjernen i det han skriver? Kanskje er det å nå ambisjonen? Å gjøre noe kontroversielt - som å skrive sin egen historie i seks bind, og attpå til kalle den "Min kamp". Tittelen indikerer selve livsverket, og har en klar referanse til en annens livsprosjekt. Bare det å bruke den referansen, for en modig provokasjon!

Jeg går litt i metning av å lese side opp og side ned i Min kamp 4, slik jeg gjorde da jeg kom midtveis i bind tre for ganske lenge siden. Jeg syns Knausgård skriver godt og jeg glir med side etter side, men nå trenger jeg en pause igjen.