mandag 28. mai 2012

22/7 er et arr i språket




Foto: Øyvind Bye Skille/NRK

Tiden leger ikke alle sår. Tiden leger heller ikke alle ord. 22/7 vil være et arr i språket.

Sitatet er Lars Saabye Christensen sitt, frå Dagbladet 30. juli 2011.

Det rives skorpe av mange menneske sine sår desse vekene fram mot sommaren 2012, denne tida fram mot eittårsdagen for det mest uforståelege; massemordet av unge, uskuldige menneske. I tillegg til at det er enkeltmenneske sine sår, er det òg eit sår i det norske samfunnet - og det vil bli eit arr i historia vår i all tid.

Eg har kun i periferien fulgt med i rettssaka, det er sjølvsagt mest komfortabelt - tenkje at det ikkje er nauddsynt, eller at det ikkje spelar noka rolle om eg held meg utanfor. Men sjølvsagt er det viktig å ta del i dette. Å prøve å ta innover seg, å prøve å forstå korleis ein person kunne gjere så mykje skade, å lære av historia og bidra til at noko liknande ikkje skal skje igjen.

Kristopher Schau skriv slik i Morgenbladet:

Så, for siste gang, la oss da for guds skyld høre etter hva han har å si, så vi kan gjenkjenne det, og slå hull i verdensbildet hans med fakta. Neste gang et oversett barn fra vestkanten blir forelsket i en brun fellesskapsfølelse på internett, har han forhåpentligvis allerede noen kritiske stemmer i hodet, som kan stoppe ham.

Arret skal vi leve vidare med. Vi må hugse kvifor vi har arret, vi må lære å unngå så store skader til ein annan gong, og vi må forstå at alle vi som er ein del av samfunnet har eit ansvar. Ansvar for haldingane våre, ansvar for å sjå heilheta og å inkludere.

Eg tilrår artiklane Schau har skrive frå rettssaka. Observasjoner som rekkjer vidt og som sett nyttige tankar i gang.


4 kommentarer:

  1. Flott post, Mette. Jeg må si at personlig føler jeg at rettssaken er aller viktigst for de som faktisk er direkte berørt. Store deler av saken har ikke resten av Norge noe behov for å delta i, noe ja, men slettes ikke alt. Det jeg mener vi alle bør få med oss er hvordan dette kan ha skjedd.

    Sånn ellers så må jeg si at som mamma til to små barn så syntes jeg det er litt vanskelig å ikke engang kunne slå på radioen uten at vi skal måtte få alle slags grusomme detaljer. Så nå blir det til at radioen stortsett er slått av her, ønsker ikke at vår sjuåring skal ta del i all denne grusomheten. Det er ikke passe for alle å bli involvert.

    Kristoffer Schau er en mann av mange talenter.

    SvarSlett
  2. Schau har definitivt mange talent. Eg likte boka der han deltek i gravferder svært godt.

    Ein balanse dette; kor mye ein skal skjerme. Ein kan ikkje skjerme heilt, og det skal ein kanskje ikkje heller. Den viktige rolla til foreldre er å vere til stades, forklare, og ikkje minst undre saman med barnet. Stadfeste at det er vanskelig å forstå det at nokon kan gjere noko så gale og slå fast at det ikkje er rett, at ingen har lov til å gjere slike ting.

    Eg har stor tru på å samtale med borna frå dei er heilt små.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det tror jeg på også, men vi ser Supernytt sammen og kan samtale om det. Det tror jeg holder i massevis for en som bare er snart sju :) Vi bor bare en halvtimes tid unna Utøya så naturlig nok har det vært mye snakk om 22/7 her(og junior nevner det hver eneste gang vi kjører forbi der).

      Slett
  3. Jeg har også lest disse artiklene og jeg er enig i din anbefaling. Han skriver jo ofte om ting som ikke skrives om, feks om journalister som intervjuer hverandre, men samtidig hvordan mange føler rundt rettsaken. Jeg ender ofte opp med å le og gråte når jeg leser artiklene hans.

    Jeg er ikke direkte berørt, men samtidig så føler jeg et behov for å følge med. Jeg synes media har vært varierende, jeg har holdt meg til NRK når det gjelder dekningen, fordi jeg synes de har en tanke bak det de gjør.

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D